Artikkel om Aurlandsseminaret 2012

«Det er den draumen»

tekst: Clemet Askheim

Mange unge drømmer om gård, men for de fleste forblir det en drøm.

For de rundt åtti deltagerne på årets Aurlandsseminar handlet det om hvordan man kan gjøre
drømmen til virkelighet for enda flere. Under tittelen «Me vil ha gard! – Unge inn i landbruket»,
fokuserte seminaret på utfordringer ungdommer møter når de vil inn i landbruket. Men både
arrangører, foredragsholdere og deltagere var mer opptatt av å snakke om løsninger og alternativer,
enn problemer.

«Det er den draumen me ber på»

Bak seminaret står elever ved Sogn jord- og hagebruksskule, som sammen med lærerne ved skolen, utgjorde omlag halvparten av deltagerne. Resten av forsamlingen bestod av alt fra gråhårede pionerer innen økologisk landbruk i Norge, til studenter ved Universitet for miljø og biovitenskap. Felles for alle var et sterkt engasjement for landbruket og en interesse for økologi og alternative driftsformer. To av ildsjelene bak seminaret, Ida Østvold og Tor-Evert Johansen, forklarer at noe av utgangspunktet var at mat angår oss alle.

– Vi mener at norsk matproduksjon er viktig, og derfor blir det viktig å fokusere på rekruttering,
fastslår Østvold.

Hva ønsker dere å oppnå gjennom et slikt seminar?

– Å være med og skape noe godt, og i fellesskap bidra til positive endringer. Jeg har stor tro på
kraften og evnene til enkeltindividene i dette fellesskapet, sier Johansen optimistisk.

«At noko vidunderlig skal skje»

En av dem som har gjort alvor av drømmen om småbruk på landet er Eirik Halvorsen, som var invitert til seminaret for å dele sine erfaringer. Han mener at bymennesker ikke lokkes til gårdsdrift av typisk mekanisk industrilandbruk. Hva var det som fikk deg til å kjøpe småbruk og flytte fra byen? Den utløsende årsaken var at jeg var på besøk på et småbruk, og endte opp med å bli der et par uker i stedet for et par dager. Før dette hadde jeg aldri tenkt tanken, men jeg likte naturopplevelsene, arbeidsfellesskapet og den gode maten, meddeler Halvorsen. Han forteller videre at han tidligere hadde jobbet mye med mat, og flere ganger savnet
ferske og tilgjengelige lokale råvarer. Nå selger han blant annet grønnsaker direkte til flere restauranter i Bergensområdet.

– Det er klart at jeg kjente jo bransjen fra tidligere og visste jo litt om hva de etterspurte, men jeg
tror det er viktig å gå inn i en dialog med kundene om hva de ønsker seg og hvordan de vil ha det,
råder Halvorsen.

«At det må skje»
Landbruket kan ikke sies å være den mest populære karriereveien for den oppvoksende slekt. Likevel kunne Bergens Tidende for snart et år siden fortelle at nærmere 400 000 nordmenn kunne tenke seg å overta et gårdsbruk. Hvorfor har vi dette paradokset?
En viktig del av svaret presenterte journalist Espen Løkeland-Stai, en av forfatterne bak boken Kjøtthuer, som utkom tidligere i år. Gjennom et variert og omfattende tallmateriale og grundige analyser, dissekerte han norsk landbrukspolitikk. Han pekte på at norske bønder ikke får særlig godt betalt for det de produserer, og at store og mektige aktører får legge premissene for hele
sektoren. Det var like før man ble fristet til å spørre seg hvorfor noen overhodet orket å være bønder.

«At tidi skal opna seg»

Rektor ved Sogn jord- og hagebruksskule Bjørg Fritsvold, lot seg imidlertid ikke affisere av den noe nedslående gjennomgangen til Løkeland-Stai av de rådenende rammebetingelser.

– Man må jo være optimist! Husk at dette seminaret kom i stand som en følge av engasjement og initiativ hos ungdommen, smiler hun fornøyd.

Hva ser du som hovedutfordringene for rekrutteringen til norsk landbruk?

– Det er klart at noe må gjøres med rammebetingelsene, slik at landbruket kan by på muligheter for en anstendig lønn. Men det er også for mange som sitter på gårder som ikke drives, mener Fritsvold. Hun tror seminaret kan bidra til holdningsendringer og til økt forståelse og innsikt i at matproduksjon er viktig.

– Det trengs en ny kurs og før eller siden vil det tvinge seg frem endringer. Jeg har stor tro på engasjement og det å skape forandring sammen, og jeg tror på vekst innen økologisk landbruk. Jo flere gode eksempler på alternativer, jo flere vil følge disse eksemplene, tror Fritsvold.

«At hjarta skal opna seg»

Et tidlig eksempel i Norge på nye måter og nye veier i landbruket, stod Dag Hauffen for. Gjennom å være tidlig ute med å legge om til økologisk drift, viste han for andre at det var mulig. Hans formaning til seminardeltagerne er at de må tenke med hjertet minst like mye som med hjernen. I bunn og grunn handler det om hva slags liv man ønsker å leve og hvordan man ønsker at verden skal være. I møte med slike spørsmål kan kjærligheten til fremtidsbildet være en like god veiviser som tanken. Og det trengs muligens en dose kjærlighet i møte med en virkelighet der det legges ned gjennomsnittlig nesten sju gårdsbruk hver eneste dag.

«At dører skal opna seg»

Uansett hvor mye man tror på kjærlighetens og tankens kraft, trenger man konkret handling og medsammensvorne for å skape endringer. Viktigheten av å bygge nettverk påpekes stadig, og det gjelder både bønder imellom, men også mellom bønder og kunder. Seminaret er i seg selv en arena for nettverksbygging mellom unge mennesker som ønsker seg inn i landbruket, og en arena for diskusjon og utveksling av ideer.

– Målet for neste år må bli å nå ut enda bredere, men samtidig være så inkluderende at ingen
perspektiver eller ståsteder faller utenfor, håper arrangørene Østvold og Johansen.

«At kjeldor skal springa»

Førsteamanuensis ved Universitet for miljø- og biovitenskap, Erling Krogh, mener hovedutfordringen for landbruket er å ta dagens ressurssituasjonen skikkelig inn over seg.

– Det er snart slutt på både fossil energi og fosfor, og dette er noe som må tas på alvor. Da hjelper det lite med landbruksmeldingens mantra om «bærekraftig økt produktivitet», mener han. Likevel har han tro på fremtiden.

– Kunnskapen er større i dag enn tidligere, og dagens utvikling er rett og slett ikke mulig på sikt,
fastlår han.

Men hvor skal endringene komme fra?

– Både landbruksmyndighetene og matvarebransjen bruker forbrukernes påståtte preferanser som sovepute for å slippe og endre noe. Politiske strukturer er tunge å endre, og også på dette feltet møter man frasen om at vi ikke har noe valg. Heldigvis finnes det en rekke konkrete forsøk på endringer som er spennende. På Ås resirkuleres for eksempel fosfor fra urin, forteller Krogh.

«At draumen skal opna seg»

Markus Wegge er invitert til seminaret for å presentere et annet konkret eksempel på nye løsninger og måter å tenke på. Han har nemlig bygd om bilen sin slik at den kan gå på brukt frityrolje i stedet for diesel. CO2-utslippene er omtrent uendrede, mens utslippene av andre stoffer er langt lavere. Dessuten benytter man en ressurs som andre definerer som søppel. Generelt råder det en sterk tro på eksemplets makt blant seminardeltagerne, og en sterk vilje til å finne løsninger og alternativer. Samtalene veksler ubesværet mellom de store spørsmål og det helt konkrete og praktiske. Det er nærmest en selvfølge «at me ei morgonstund skal glida inn, på ein våg me ikkje har visst um».

Fakta – Aurlandsseminaret:

  • Foregikk 10. -11. mars i Aurland.
  • Følger opp tråden fra det gamle Vossaseminaret, som senere ble
  • Økoseminaret i Aurland.
  • Arrangert av elever ved Sogn- jord og hagebruksskule (SJH)
  • Rundt 80 deltagere, hvorav omlag halvparten tilknyttet SJH.
Advertisements
  1. For en nydelig artikkel! Godt å se at gløden ble fanget og det gode budskap ble ført videre! Har den blitt publisert andre steder?

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s